Så morsomt!

Så morsomt

Det hele startet med at jeg hørte intens grining fra soverommet til brosjan. Ikke vanlig grining, men sånn som kan minne om en flyalarm som er festet til øret, og som går for full guffe. Jeg slapp alt jeg hadde i hendene. Glass, potetgull og pølser. Alt dette braste i gulvet, slik at jeg kunne stoppe dette spetakkelet.
Jeg kom nærmere og nærmere bråket. Holdt meg for ørene mens jeg febrilsk prøvde å få opp døren. Døren gikk opp og jeg i bakken bakover. Det kom en stank ut av rommet. En stank som til og med ville fått griser til å flykte. Jeg kom meg på beina igjen. Manet meg opp. Raste inn. Men nei, jeg måtte gi opp igjen. Løp inn på boden, hvor jeg visste at mamma hadde klesklypene. Jeg fant dem etter febrilsk leting.
Tok meg en liten pust i bakken før jeg stormet videre. På veien fant jeg hørselvernet til pappa. Det kan komme godt med, tenkte jeg, og hev dem på meg.
Da jeg var kommet inn på rommet hans, kjente jeg stanken sive igjennom nesebora. Tårene begynte å trille mens jeg løftet Hans opp av sengen og bar ham inn på badet for å skifte på ham.

Mens jeg bar på ham, så tenkte jeg litt for meg selv: ‘Hvorfor sa jeg ja til dette? Hvorfor?’

Jeg kom meg inn på badet. Fikk lagt ham på stellebordet. Kneppet opp denne lille saken han hadde på seg. Den faller av med en gang. Så smalt stanken meg i ansiktet igjen. Det luktet noe så hinsides vondt at jeg nesten hadde lyst å flykte huset. Men jeg hadde lovt mor og far, og da skulle jeg holde meg til det. Jeg fikk av ham denne lille stinkbomben, kastet den i søpleposen, tok enda en pose rundt, men nei, det holdt ikke! Jeg måtte løpe ut med den. Fort. Og jeg hev den ikke i våre søpledunk, neida, jeg løp ned hele gaten for så å hive den i en søpledunk der. Slapp den ned, løp tilbake for å vaske lillebror og få desinfisert hele huset før mamma og pappa kommer hjem.
Lillebror lå der ennå og smilte lurt til meg da jeg kom inn døren igjen. Andpusten, svett og stinkende. Jeg tok tak i ham. Vasket ham både foran og bak, opp og ned og frem og tilbake 4-5 ganger. Endelig forsvant lukten, og jeg kunne legge ham i sengen igjen.
Hans sovnet med et lurt smil om munnen. Jeg kom ut i gangen igjen, totalt utslitt, og hvem sto der? Jo, mamma og pappa sto der og lo seg halvt i hjel. Begge falt nesten sammen på gulvet. ‘Voks opp, da’ sa jeg og tuslet for meg selv tilbake på rommet. Pappa kom etter meg og sa: ‘Så morsomt det var å se deg stresse så mye, også så fin du så ut med neseklyper og hørselsvern’.